Etter Generalkonferensen i 1901 fikk Ellen G. White et syn der hun så kirkeledere bli forsont med hverandre, og de bekjente sine synder overfor hverandre. Da hun våknet etter synet, skjønte EGW at det hun hadde sett ikke var en realitet. Stolthet og harde hjerter hindret Guds folk fra å bli forent. Dypt bedrøvet forstod hun at Herren kunne ha kommet i løpet av deres egen livstid, men at Guds folk ikke overgav sine tanker og meninger til Den hellige ånds ledelse.